Født 1952 i Sveits, utdannet maskintegner. Bosatt i Norge siden 1972, der jeg fra første dag ble grepet av skole, skoletanker og forholdet mellom skole og virkeligheten utenfor. Fascinert av Grundtvig (hvis noen husker ham?), formelt lærerutdannet i Norge, ansatt ved Sunnhordland Folkehøgskule 1980-84, dernest fascinert av Steinerpedagogikken, ansatt ved Steinerskolen i Fredrikstad 1984-2001 og, med en ikke glemt dragning til voksenpedagogikken, fra 2001 til i dag medarbeider ved Rudolf Steinerhøyskolen i Oslo. Her hadde jeg noen år ansvar for innføringsåret på lærerlinjen, men jobber i dag mer og mer med oppdrag utenfor Høyskolen: kurs og foredrag for lærere og foreldre i barnehager og skoler i Norge, heriblant også i regi av Allianse for en god barndom. Slovenia, Latvia, Ungarn og Sverige. Innimellom har det også blitt foredrag i andre fora som f.eks. for medarbeidere i Statoil Offshore eller for leger og sykepleiere ved Rikshospitalet.
Noen ganger er jeg morgenkåsør på NRK P2.
Jeg er far til to barn, bestefar til Tora Rebekka og Joel.
Og så har jeg skrevet en bok om pedagogikk, mest for foreldre: "Med hjertet i skolen". Den skildrer oppdragelse og skole ut fra et steinerpedagogisk perspektiv. Boken er på 196 sider, koster kr.200.- og kan bestilles under "Med hjertet i skolen".
HVA HAR JEG PÅ HJERTET?
Først og fremst: Livskompetanse for gode og onde dager.
Tiden blitt mer uviss enn ellers. Hvis vi vil våge et blikk fremover, har vi stort sett to muligheter vi må se i øyne:
Den første:
Vi er på vei inn i en krise. Kanskje er Norge heldig og vil kunne utsette de verste konsekvensene av dette utsagnet en tid lengre enn andre land i Europa og i verden, men det betyr lite på sikt.
Enhver som vil, kan lese hva som nå foregår med pengesystemets forfall som selvsagt ikke lar seg hindre av kunstige pengeinnsprøytinger, men snarere drives fremover av dem, ettersom de består av penger som ikke finnes. Arbeidsløshet og svekkelse av kjøpekraften vil bli umiddelbare konsekvenser. Mange ser en eksplosiv økning i kriminaliteten som like opplagt.
Den andre:
Vi er inne i en forbigående nedtur. Men selv denne vil være kraftig nok til at vi må omforme finansvesenet grunnleggende. Den tøylesløse liberalismen har vist seg å være for farlig og uberegnelig til at den skal få styre verden.
I begge tilfeller blir spørsmålet om hva våre barn trenger på veien inn i en uberegnelig fremtid mer påtrengende og eksistensiell. Da holder det selvsagt dagens målestokker ikke. Det blir enda mer utilstrekkelig og feil å definere en skoles kvalitet ut fra to tre snevre fagfelt (sml. nasjonale prøver).
Jeg vil rette blikket mot viktigere mål i oppdragelsen, mål som gjelder alle barn, ikke bare de som har sin begavelse i det logisk-matematiske. Her snakker vi om selvtillit, tillit til verden, nysgjerrighet, åpenhet, evnen til å overkomme motstand og nederlag, livsglede og livsmot og evnen til å sette sin kraft inn for fellesskapets beste - kort sagt: om livskompetanse.
Foreldrene, barnehagen og skolen kan sette opp hvilke mål som helst for sin oppdragelse og undervisning, så lenge de bidrar til denne livskompetansen. Skjer det ikke, bidrar alle parter til å produsere tapere.
Av seg selv er ingen barn taper. En taper er et menneske som er gjort til det. En taper er et menneske som ikke blir sett i det rette lyset. Å se igjen er den rette oversettelsen av ordet respekt (re-spectare) En taper er et menneske som ikke blir respektert.
Hjemme, i barnehagen og i skolen skapes de viktigste forutsetninger for om et barn utvikler livskompetanse. Hvordan dette kan skje er et av mine hjerteanliggender. Jeg følger det opp i mine foredrag, gjennom foreldrekurs, kurs for lærere og i alt jeg skriver.